Skoleledelse via sosiale medier. Jeg har diskutert skolespørsmål i offentligheten i mange år, men aldri opplevd noe lignende til de to siste ukenes offentlige ordskifte. På en side er det prisverdig at skolens øverste ledelse, ved kunnskapsminister og statssekretær, er villige til å møte lærere og andre interesserte til debatt, både i sosiale medier og tradisjonelle medier. Samtidig reiser det flere viktige spørsmål når mye av det de sier framstår som svært problematisk. Diskusjonen om muntlig eksamen handler ikke lenger bare om gjennomføring eller ei, den handler om tillit.
Photo by Claudio Schwarz | @purzlbaum on Unsplash
Jeg må innrømme at jeg i hele vår har tatt for gitt at muntlig eksamen ville bli avlyst. Jeg oppfattet planene om en gjennomføring som et “ris bak speilet”, et tiltak mot inflasjon i standpunktkarakter, og at når det nærmet seg ville det komme beskjed om avlysning. Så gikk dager og uker uten at noe skjedde. Så, før forrige langhelg, legger statsråden ut en post i FB-gruppa Status lærer, der hun trolig vil oppklare noe hun mener er uklart. Responsen er momentant: Flere hundre kommentarer poengter at det ikke er uklare regler som er problemet, men beslutningen om å gjennomføre eksamen i seg selv. Det samme skjer når hun legger ut en film hvor hun snakker om å lytte til lærere uten å detaljstyre. Responsen i kommentarfeltet burde ikke være til å misforstå, eller?
Dagen etter skriver jeg en liten tekst der jeg dramatiserer hva som vil kunne skje dersom muntlig eksamen gjennomføres med de forutsetningene som ligger til grunn nå: Muntlig eksamen 2021 - en énakter. Premissene for teksten er at det er ekstremt stor forskjell på hvilken opplæring elever i norsk skole har fått det siste året - både på individnivå, skolenivå og fylkesnivå. I store deler av landet har opplæringen stort sett gått som normalt, andre steder, som hos oss i Oslo, har det vært konstant unntakstilstand i 14 måneder. Innad i klasser kan én elev ha vært både syk, i karantene og ha hjemmeforhold som ikke er forenlig med hjemmeskole, mens en annen har klart seg helt fint. To andre forutsetninger er at ekstern sensor skal kunne “delta digitalt”, med alt det det innebærer, og at ved karantene/lette symptomer hos faglærer, kan skolen sette inn en vikar, fortrinnsvis “en som kjenner eleven”. Jeg la vekt på ikke å svartmale, men skrive en realistisk tekst, og det skapte stor gjenklang blant lærerne.
Noen tagget statsråden, og hun svarte med å kommentere én detalj i teksten som hun mente var feil: “Hvis faglærer blir syk avlyses eksamen, så dette kommer ikke til å skje”. Det er eneste kommentar, og når hun blir gjort oppmerksom på at den er feil, svarer hun ikke på det, men poster samme kommentar flere steder. Jeg må innrømme at jeg synes det er litt stas at Kunnskapsministeren kommenterer på en blogg jeg har skrevet, men når dét er responsen, kunne hun like gjerne latt det være.
Jus
I dagene som kommer dreier diskusjonen seg inn på det juridiske regelverket ved evt. avlysning / ikke møtt til eksamen. På Twitter spør @vibekehaddal: “Om læreren havner i karantene i juni, så blir eksamen avlyst, men hvis eleven havner i karantene så blir eksamen utsatt til høsten. Stemmer det, eller har jeg misforstått?”. Statsråden svarer: “Logikken her er at med en lærer i karantene, er det mange elever som rammes, men hvis én elev er i karantene, er det bare den ene som får utsatt eksamen”.
Les den én gang til før du fortsetter.
Som et juridisk prinsipp er dette mildt sagt tvilsomt. Det er som om billettautomaten på T-banen ikke virker og de reisende ikke får kjøpt billett. Om dere er mange som reiser sammen, slipper dere bot, fordi dere er så mange, mens om du reiser alene og ikke har fått billett, må du betale bot, fordi du bare er én. Har juristene i Kunnskapsdepartementet virkelig gått god for denne begrunnelsen? Noe annet er jo at det er faktisk feil i scenariet. En lærer som får opp et parti i muntlig får vanligvis opp 6-8 elever, mens hele klasser og trinn ryker i karantene dersom én er smittet. Vi ser daglige eksempler på fra hele landet på at et tresifret antall elever ryker i karantene av gangen. (Mandal, Hamar, Stavanger osv.) Om én elev blir syk eller havner i karantene kan det gjelde mange, om en lærer havner i karantene kan det gjelde få. Begrunnelsen tåler altså hverken en juridisk eller logisk innvending.
Dagsnytt 18
Vi spoler fram til fredag 21. mai, og statssekretær Anja Johansen, som møter opp i Dagsnytt 18 for å diskutere med Elevorganisasjonens Edvard Botterli Udnæs. Igjen prisverdig at øverste ledelse er villige til å møte i debatt - virkelig - og igjen flere oppsiktsvekkende ting som blir sagt.
For ikke å bli beskyldt for å ta setninger ut av sammenheng, gjengir jeg hele ordvekslingen, min uthevning av tekst:
Programleder: Det er riktig som Udnæs sier, at elevene får valget mellom å møte opp og ta muntlig eksamen med symptomer og ikke fortelle om det til noen, eller vente til høsten?
Anja Johansen: Hvis eleven blir syk eller er i karantene er det sånn at man ikke skal møte opp og ta eksamen og da har du rett på å få en utsatt eksamen og det stemmer at den skjer ved neste anledning, som jo i dette tilfelle betyr til høsten, da. Så er det andre tilfeller hvis da sensoren din blir syk, eller eksaminatoren din blir syk, eller faglæreren din, da får du en avlyst eksamen, da ligger ikke ansvaret hos eleven og da kan du få et vitnemål med dispensasjon fra kravet.
Programleder: Hvorfor skal det da være forskjellig fra lærere og elever? Bare for å få forklart det.
AJ: Tenkte du med om man skal møte opp, eller..?
Programleder: Ja, hvis læreren blir syk, kan jo eleven komme tilbake å ta den samme eksamen innenfor den samme tidsperioden, men hvis det er eleven som får symptomer eller kommer i karantene må vedkommende vente til høsten.
AJ: Vi har gjort den vurdering at når det gjelder å arrangere den muntlig eksamen, så skal faglærer, eller sensor 1, være til stede, sammen med eleven, mens at den andre sensoren kan delta digitalt.
… så fortsetter de å snakke om hvordan det skal gjennomføres (mer om det etterpå), men legg merke til setningen som er uthevet. Eleven skal slippe å ta om igjen eksamen hvis faglærer eller sensor er syk, fordi da ligger ikke ansvaret hos eleven. Altså, om eleven havner i karantene, har eleven ansvaret selv. En 10. klassing eller VG3 elev som blir oppringt kvelden før en planlagt eksamen fra smittevern-teamet, med beskjed om at det har vært smitte i klassen eller på trinnet, skal altså bære ansvar for dette og må gå opp til ny eksamen til høsten.
Her må jeg legge til, for uinnvidde, hva det innebærer å gå opp til utsatt eksamen. Melby/Johansen får det til å høres ut nærmest som et gode, en liten ting, som at om du ikke rekker å hente en pakke på posten i dag, kan du gjøre det i neste uke, liksom. Men det handler om at en førstesemesterstudent på universitetet, tre måneder ut i studiet skal forberede seg på å bli trukket ut i et nytt fag og avlegge ny avgangseksamen tilbake på videregående, samtidig som man har fullt opp med nye studier Det kan gjelde én eller det kan gjelde flere tusen. Og hvem det vil gjelde er like usikkert som utfallet av Joker Nord.
Tilbake til Dagsnytt 18-studio. Statssekretæren har altså begynt å snakke om regelen om at ekstern sensor skal kunne delta digitalt (min utheving):
Anja Johansen: Vi har gjort den vurdering at når det gjelder å arrangere den muntlig eksamen, så skal faglærer, eller sensor 1, være til stede, sammen med eleven, mens at den andre sensoren kan delta digitalt. Og vi har ikke vurdert det som gunstig at eleven skulle kunne delta digitalt av ulike årsaker. Det ene er jo at vi har vurdert det som trygt og positivt for eleven å kunne være på skolen med faglæreren sin og ha den umiddelbare kontakten som vil være gunstig for den muntlige eksaminasjonen. Ingen tekniske problemer vil da falle på eleven dersom bildet skulle henge eller man skulle få andre tekniske problemer og så vil det være like forhold for alle elever, da, det stille rommet som er tilrettelagt for å gjennomføre eksamen.”
(Du kan høre hele innslaget i Dagsnytt 18 her)
Jeg har hørt gjennom dette flere ganger. Jeg har altså transkribert det. Det er fremdeles vanskelig å fordøye. Det er to spørsmål som melder seg: Vet statssekretæren over hodet hvordan en vanlig muntlig eksamen gjennomføres og oppleves? Og: Vet hun noe som helst om hvordan hybride møter og kommunikasjon foregår?
En muntlig eksamen er kanskje den mest stress-skapende situasjonen eleven opplever gjennom hele skoleløpet. Her virker det som om ekstern sensor er en perifer skikkelse som bare sitter og kikker på seansen mellom faglærer og elev. Det er oppsiktsvekkende at ekstern sensors rolle minimaliseres på denne måten, da det “eksterne blikket” synes å ha vært hovedargumentet for å gjennomføre muntlig eksamen.
Realiteten er at denne personens ord er avgjørende når karakteren skal fastsettes. Ja, ofte er det svarene på ekstern sensors siste spørsmål som avgjør i vippesituasjoner. At det ikke skal ha noen konsekvenser for eleven - og situasjonen - om bildet henger, eller det oppstår andre tekniske problemer, framstår i beste fall som kunnskapsløst. Det vil, tvert imot, kunne endre hele situasjonen. Med alle de tenkelige tekniske komplikasjoner som kan - og vil - oppstå, er det også meningsløst å snakke om like forhold for elevene.
Muntlig eksamen er historisk oppfattet som en svært viktig og formell hendelse. Den er en viktig del av vurderingssystemet, som det har vært gjentatt mange ganger fra KD. Elevene har klagerett på “..formelle feil som har hatt noe å si for eksamensresultatet. [...] Dersom eleven får medhold i en klage, blir eksamenskarakteren annullert.” (Utdanningsidrektoratet). Tradisjonelt har det betydd at de elevene som ikke har muntlig eksamen, som 8. og 9. klasse på ungdomstrinnet, må ut av bygget på eksamensdagen, blant annet fordi støy i gangen kan regnes som en “formell feil”. Hva som skal regnes som formelle feil i denne nye eksamensformen, står ingen steder, men det er grunn til å tro at elever som er misfornøyd med resultatet vil sende inn klage før faglærer har rukket å si “du har visst glemt å unmute deg”.
Makkverk og tillitskrise
Oslos skolebyråd Inga Marte Thorkildsen kalte før helgen planene for gjennomføring av muntlig eksamen for “et makkverk av et opplegg fra nasjonale myndigheter”. Jeg ville kanskje ikke brukt akkurat de ordene, men jeg opplever at manglende logikk, konsekvens og juridisk holdbarhet i det som har blitt presentert fra øverste ledelse de siste ukene bidrar til å skape en stor tillitskrise mellom dem og oss som står i klasserommet. Den store evnen og viljen til å gå i dialog blir også lite verdt, når det ikke samtidig vises evne til å lytte og ta inn over seg saklige argumenter fra motparten. Tillit kan alltid gjenreises, men det krever en innsats.
Les også:
Hør podcasten Skolesnakk: